Litauerne har elsket og æret deres skoger helt siden antikken, og hundreårige trær anses å være hellige. Respekten for de mektige eikene, asketrærne, lindetrærne og furutrærne kan føles den dag i dag.

Ca 250 trær i Litauen har blitt anerkjent som beskyttede naturmonumenter. Blant dem er et av de eldste trærne i Europa – Stelmužė Oak. Ingen vet nøyaktig den  alderen på det gamle treet; Man gjetter imidlertid på at det er mer enn tusen år gammelt. Selv om enkelte forskere hevder at eiken kan være dobbelt så gammel. Stammen til den mektige treet som står i Zarasai-distriktet når 13 meter, og det trenges 10 robuste menn for å omringe den. Dette treet regnes som et symbol for alle litauiske eiker. Selv de små trærne som vokser opp fra nøttene på dette treet blir beskyttet. De kalles Stelmužiukai til ære for den gamle, og blir plantet over hele Litauen.

En annen mektig eik vokser også i Plungė distriktet. Mingėla Oak teller allerede hundrevis av år; Imidlertid er dens eksakte alder også ukjent. Historikere hevder at i det 15. århundre, da kristendom ble introdusert i Litauen, pleide de hellige eikene å bli massivt ødelagt på grunn av deres verdi i troen til de baltiske stammene. Det er ganske mulig at Mingela Oak treet slapp unna den triste skjebnen til brødrene sine. Lokalbefolkningen forteller en legende  om hvordan krigførere angivelig bestilte å hugge ned eiken, men ingen våget å gjøre det. Til slutt ble en landsbyboer, Mingėla, enige om å ta opp oppgaven for en belønning. Men selv han rystet i skoene sine, så han klarte kun å kutte toppen av treet. Senere druknet lokalbefolkningen forræderen Mingela i elven Minija, for skaden han gjorde på det hellige treet.

Det er en grunn til at litauerne respekterte og sikret eiketrær. De pleide å bli ansett som trærne til den mektigste baltiske guden – Perkūnas. Hedenske prester pleide å utføre viktige ritualer under eikene, og prestene brukte den hellige ilden i nærheten av dem. Eik pleide å være forbundet med den mannlige kraften, styrke, utholdenhet og visdom. Den gamle skikken sier at når en sønn ble født, måtte familien plante en eik, og når en datter ble født – et lindetre.

Lindetrær pleide å bli betraktet som trærne til skjebnens gudinne Laima, og assosieres med kvinnelig fruktbarhet, skjønnhet og ungdom. På samme måte som for hundrevis av år siden, tar litauiske kvinner linderis å piske seg med til badstuene. Lindetrær blir også mye brukt i litauisk folkemedisin. Te som stimulerer svette og helbreder hoste og forkjølelse lages av lindetrær og blomstene fra dem. 

Det antas at det eldste og tykkeste lindetreet i Litauen vokser i distriktet Kaunas, i landsbyen Braziukai. Et tre på omtrent 3-4 hundre år kalles kjærlig for mor Linden. Lokalbefolkningen sier at i midten av det 19. århundre pleide opprørere å samle seg ved lindetreet og søke ly i treet. Det er sagt at det er plass til 7 voksne menn i treet samtidig.

En annen lind som vokser i Kaunas distriktet, Lampėdžiai, kalles av ære – Lime Beauty of Lampėdžiai. Stammen er 250 år gammel og delt i fire deler, og store grener og blader gir en imponerende krone på 22 meter. Det har blitt sagt at dette lindetreet utgjøres av fem lindetrær en gang plantet ved siden av hverandre som har vokst til en stamme, selv om toppen av det fortsatt er lik majestetisk som de fem trærne.

Hvis lindetrær og eik har vært forbundet med de store baltiske gudene fra antikken, hadde barrtrærne en mindre hederlig skjebne. Forfedre pleide å knytte furu og gran med hekser og andre onde vesener. Grantrær pleide å bli betraktet som døds-treet og brakte ulykke. En skikk fra disse tider var å legge grankvist på trappen til huset der en syk person ligger og til å grave graven med grener av gran.

En av de mest interessante granene vokser i Žemaitija National Park, i Plokščiai-skogen. Dette treet heter Spruce the Crone på grunn av sin rare form. Hvis du ser godt etter, minner stammen om en fet krumrygget gammel dame. Og i Rumšiškės i distriktet Kaunas, finner man det tykkeste litauiske furutreet. Stammen når 4 meter, og den angitte alderen er ca. 200 år.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

css.php
Driftes av Bloggnorge.com | Laget av Hjemmesideleverandøren
Denne bloggen er underlagt Lov om opphavsrett til åndsverk. Det betyr at du ikke kan kopiere tekst, bilder eller annet innhold uten tillatelse fra bloggeren. Forfatter er selv ansvarlig for innhold.
Personvern og cookies | Tekniske spørsmål rettes til post[att]lykkemedia.[dått]no.