I gamle dager var parkene i de litauiske herregårene kun åpne for herrer, grever og andre adelige, men i dag er hver og en som ønsker å unnslippe byens mas og høre på rike historier velkommen. De eldste parkene i litauiske herregårder ble etablert i XVII århundre, og noen blir fortsatt tatt vare på og bevart.

Kulturen i herregårdene har beriket landskapet og mangfoldet i Litauens flora. Mestere i dette håndverket ble invitert fra utlandet til Litauen for å danne parkene og plante sine medbrakte planter. Overklassen, som ønsket å vise seg fram for hverandre, sparte ikke på pengene når det gjaldt dekorering av parkene sine.

Det er omtrent tusen historiske grønne områder igjen i Litauen. Mange av dem tilhørte overklassen. Det er ikke mange strukturer  igjen av de grønne områdene som minner om renessanse og barokk; men arven, selv om den er av en senere periode, fascinerer fortsatt turister og ferierende.

En av de eldste og best bevarte parkene finnes i distriktet Lazdijai, på halvøya i Ančia-innsjøen. I midten av XVIII-tallet begynte kosakk guvernøren som styrte Veisiejai, Mykolas Masalskis, å plante parken. Senere ble parken videreført til Oginskiai og fått en lignende form som det vi ser i dag. Parken har en dam hvor fisk til husholdningen engang ble oppdrettet. En kanal forbinder dammen med Ancias innsjø, og det er en liten bro over den som kalles Love. Det sies at når du går over broen, må du gjøre et kjærlighetsønske, og dette ønsket vil gå i oppfyllelse. Det er over 2000 forskjellige typer trær som vokser i parken, det eldste av dem er et asketre på nesten 200 år. Dette treet er det største asketreet i Litauen. Prøv å omfavne det mektige og motta noen århundrer gamle visdom og beundre lindetrærne som er plantet i en sirkel. Husk at engang ble disse trærne beundret av grever og adelsmenn. Romantisk, ikke sant?

Grev Tiškevičiai etterlot seg et betydelig spor i herregårdskulturen i Litauen. Den dag i dag kan gjestene nyte godt av hans velbevarte herregårder, hager og parker. En av de mest besøkte er Barlbieriškis herregård i distriktet Prienai. Dette er et håndlaget mesterverk av mennesker og natur som opptar et enormt område på 10 hektar. Den engelske stilparken ble dannet i begynnelsen av XIX århundre. Perekšlės elv kurver  seg rundt parken, og det er også innredet med århundre gamle trær. Alleen av amerikanske lindetrær, som ble dannet av grev Tiškevičiai’s gartner er meget godt bevart, det samme med tatar- og ginnala-lønnetrærne og de europeiske lerketrærne. Det er dessverre ikke mye igjen av bygningene i herregården, som ble bygget i XVI-tallet, kun ruiner av gårdsbruk og stall der hvor Balbieriškis kulturhus nå ligger.

En av de største bevarte parkene i Litauen er Dubrava arboretet. For det meste dyrkes planter i den botaniske hagen i Kaunas distriktet; derfor kalles den arboretet og er det eneste i landet vårt. Den dekker et område på 50 hektar. Forbered deg på en god tur! Det er 800 vanlige og sjeldne planter fra Litauen som vokser her i denne parken. Noen av dem kan kun finnes her på arboretet. Over parken er det en tursti for Dubrava reservatet. Når stien slutter kommer du til et unikt trekk i Litauens natur – en opplands myr som fascinerer med sin individuelle flora og fauna, og fugler som sjelden kan observeres noe annet sted.

Vainežeris herregård, som ligger i distriktet Lazdijai, har også en unik skjønnhet over seg. Parken ligger ved siden av en pittoresk innsjø, og det meste av vegetasjonen er løvtrær. Om sommeren setter turistene stor pris på de levende grønne fargene i parken, om vinteren – en frossen innsjø og snødekte treetopper, og om høsten tar utsikten over de røde og gule løvtrærne bare pusten fra en. Parken harr også rt unikt dyreliv. Om natten kan du se flaggermus, i hulene på de gamle trærne finnes det mange fuglearter og på grassplenene i parken, i små spesialbygde leire hus, kan du høre de summende biene som arbeider.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

css.php
Driftes av Bloggnorge.com | Laget av Hjemmesideleverandøren
Denne bloggen er underlagt Lov om opphavsrett til åndsverk. Det betyr at du ikke kan kopiere tekst, bilder eller annet innhold uten tillatelse fra bloggeren. Forfatter er selv ansvarlig for innhold.
Personvern og cookies | Tekniske spørsmål rettes til post[att]lykkemedia.[dått]no.